Dine valg gjør deg til den du er!

Av og til trenger vi å bli minnet på at vi selv er ansvarlig for alt som skjer i våre liv. I dag er dagen for å minne meg selv på dette. Den eneste måten å komme seg videre på er å ta ansvar for alle sine handlinger.

Vi velger å gjøre, og vi velger ikke å gjøre. «What you become is much more valuable than what you get,» sa den nå avdøde «forretningsfilosofen» Jim Rohn. Hva du blir er hva som oppstår når du tar dine valg. Velger du å ta en time foran tven i stede for å studere et fag eller gjennomføre en oppgave på jobb, ja så har du tatt et valg som gir det et større behag på kort sikt. På lang sikt kan et slikt valg medføre svekkede muligheter for toppkarakterene, drømmejobben, lønnsforhøyelser, bonuser og forfremmelser. Den timen foran tven kan dermed bli både veldig behagelig og veldig kostbar. Har du planlagt en joggetur, men ombestemmer deg når du ser at det regner? Samme sak, du velger å ha det behagelig fremfor å bli bløt av litt forfriskende regn. Resultatet er at det neste gang kanskje blir enda tyngre å ta den joggeturen, og du er enda lengre unna den fysiske formen du ønsker deg. Du er selv ansvarlig for det var ditt valg.

Er du nå enig i at vi formes av våre valg? Et element som er sentralt i våre valg er disiplin. Vi er nødt til å jobbe med disiplinen som kreves for å holde våre løfter til oss selv, slik at vi gjennomfører som planlagt. For å avslutte med Jim Rohn: «For every disciplined effort there is a multiple reward.»

Posted in Uncategorized | Tagged , , , | Leave a comment

Noe du har lyst til å gjøre? Gjør det nå!

Selv om det har vært fokus på temaet rundt å yte litt mer enn hva som er forventet de siste innleggene, har jeg lyst til å dele litt rundt en historie jeg nettopp leste. Den kan passe inn i mange sammenhenger, men handler mest av alt om å gjøre det du har lyst til å gjøre NÅ. Hvorfor vente? Er det mulig for deg å starte umiddelbart med dine tanker om hvordan det en dag skal bli? Mange har en drøm i magen om ett eller annet, men først skal de bare… Når de har oppnådd «dette ett eller annet», ja, da skal de gjøre det de har lyst til. Omtrent slik startet det for Jason Dorsey også.

Jason Dorsey var på alle måter en typisk skoleelev på college, da han var tilhører på et seminar som fant sted hos University of Texas. Foredragsholderen utfordret klassen ved å definere suksess som noe mer enn bare å tjene mye penger. Jason lot seg fascinere av foredraget, og ba foredragsholderen om å være sin mentor. Da de hadde sitt første møte sammen, spurte foredragsholderen, Brad, om Jason sine fremtidige planer. Jason hadde en plan om å fullføre college, deretter jobbe på New York-børsen, videreutdanne seg til MBA, grunnlegge sitt eget selskap, for så å pensjonere seg når han ble 40. Når han omsider ble pensjonert skulle han jobbe med vanskeligstilte ungdommer, og bidra til at denne gruppen fikk seg en god utdannelse og god jobb. Da Brad hørte dette spurte han hvor gammel Jason antok at han ville være når han omsider kunne hjelpe disse unge menneskene. Jason trodde at han ville være rundt 45 år. «Hvorfor vente 25 år på å begynne med det du har lyst til gjøre? Hvorfor starter du ikke nå? Jo lengre du venter, jo vanskeligere vil det bli for unge mennesker å relatere seg til deg,» var innspillene fra Brad. Jason så at Brads innspill var fornuftige, men på dette tidspunktet var han bare 18 år, og bodde på en studenthybel. «Hvordan mener du jeg best kan hjelpe andre på min alder, om jeg starter nå?» spurte Jason Brad. «Skriv en bok som de faktisk ønsker å lese,» var svaret han fikk. Brad fortsatt med at Jason burde fortelle dem sin egen hemmelighet om hvordan man skal følge seg vel med seg selv når alle andre er negative. Han burde fortelle dem hva som kreves for å spørre noen om å bli sin mentor. Videre kunne han fortelle dem hvorfor han hadde så mange jobbmuligheter, til tross for at han bare var 18 år.

Bokomslag Jason DJason startet med bokskrivingen. Ettersom ingen hadde fortalt ham at det ikke kunne gjøres, var han ferdig med først utkast 3 uker etterpå. Boka «Graduate to Your Perfect Job» ble publisert av Jason selv. Han begynte deretter å holde foredrag på skoler og stille som mentor for andre unge mennesker. Før han rakk å fylle 25 år hadde han allerede snakket til over 500 000 andre unge, deltatt på NBC’s Today show tre ganger og hans bok var blitt pensum på over 1 500 skoler. Jason har lyktes i så stor grad at han også har blitt benyttet til å trene lærere og rådgivere. Han har dannet et eget selskap for å trene ledere i skape energi og motivasjon for yngre ansatte. Alt dette før han var 25 år. Altså på det tidspunktet han skulle vært omtrent ferdig med sin MBA. Greit at han fikk en god ide og fulgte sin drøm? Moralen må være å ikke vente med å gjøre det du har lyst til!

Posted in Uncategorized | Tagged , , | Leave a comment

Hvordan gi den ekstra 1 %?

Hva vil det si å gi den ekstra 1 % som ble omtalt i det forrige innlegget? Er det ikke bare å yte litt mer enn hva som er forventet av oss? Det kan da neppe være så uoverkommelig. Jeg er ganske sikker på at dersom vi gir den ekstra 1 % vil vi oppleve mye positivt tilbake. Dersom vi går utenfor forventingene til andre mennesker, kolleger, ledere eller hvem det måtte være, så vil vi øke vår «verdi» i forhold til disse. Er det ikke de som yter den 1 % ekstra som står først i køen for å bli forfremmet, få ekstra lønnstillegg og bonus, samt å oppnå alle mulige fordeler? Vi er sikkert enige om at når lyset slukkes for kvelden så er det langt mer tilfredsstillende å legge seg med tanken på at man har bidratt til noe ekstra, enn å legge seg med en følelse om at mye mer kunne vært gjort. Som amerikanerne skriker opp om, -«go the extra mile»! Bare gjør det!

Forfatteren Wayne Dyer skriver at «It’s never crowded along the extra mile,» og derfor bør vi alle finne muligheter der. Et eksempel er på sin plass. TV-produsenten Stephen Cannell hadde over 2000 ansatte og var kjent for å ansette talentfulle ungdommer rett fra skolebenken. Disse ungdommene fikk relativt dårlig betalt, men poenget var at dersom de tok vare på muligheten, kunne denne jobben føre dem langt over startnivået på lønna. En dag fikk selskapet en noe uvanlig nyansatt. Dette var en tidligere trommeslager i et rockeband, 40 år gammel og vant til å tjene langt over den minstelønna som de nyansatte fikk. På grunn av at hans kone var blitt gravid, ønsket han å trekke seg vekk fra «livet på veien», og slå seg til ro. Han var klar over at det måtte innebære å starte «på bunnen.» Det gikk ikke lang tid før de andre i selskapet begynte å snakke om Steve Beers arbeidsmoral, holdninger og «drive.» Han var alltid på jakt etter å kunne bidra ut over det vanlige, og hadde alltid ører og øyne åpne for hva som måtte gjøres. Da Steve en dag måtte steppe inn for Cannells faste sjåfør overhørte han at Cannell nevnte en dress han skulle hatt renset til et kommende arrangement. Neste dag hang dressen ferdig renset på hengeren i bilen. Da Cannell spurte hvordan han hadde fått ordnet dette, svarte Steve «jeg fikk den fra din kone, og sørget for at den ble renset.» Ikke særlig vanskelig, eller?

Historiene om Steve er endeløse. Han jobbet opprinnelige med den interne postgangen sammen med andre ungdommer. Dersom de andre ungdommene hadde stevnemøter som kolliderte med jobboppdrag på nettene, når ulike script ble sendt ut til de forskjellige skuespillerne, gjorde gjerne Steve jobben for dem. Da han hørte at en sekretær måtte levere sjekker til banken umiddelbart, tok han lunsjpausen sin å gjorde det. Igjen, det er ingen ting som er spesielt vanskelig med å gå «the extra mile.» Hva skjedde med Steve? Steve startet som de andre med $ 7 i timen. Etter ett år ba et par av produsentene som jobbet for Cannell om å få Steve på sitt lag, og på et år ble Steve selv produsent. Han gikk fra å tjene $ 7 i timen til en årslønn på $ 500 000 på noen få år! I ettertid har Steve produsert serier som blant annet 21. Jump Street, og serier for blant andre Steven Spielberg («Taken»).

Cannell sier Steve ikke hadde noen av de verktøy som kreves for å bli en produsent, bortsett fra ett. Han var villig til å jobbe så hardt at han alltid var et hode foran alle andre. Han viste holdninger og hvor dedikert han var. Go Steve!

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Å lede seg selv

I går ble det skrevet litt med utgangspunkt i Robin Sharma, og i dag tar jeg ytterligere litt rundt hans tanker og fremstillinger. Etter suksessen med sine bøker har Robin Sharma blitt en yndet foreleser/foredragsholder for næringslivet, og mye av hans fokus går på ledelse. Kanskje ikke ledelse slik vi definerer det, hvor en tittel skal gi deg en formell posisjon som leder. Nei, heller det at vi hver enkelt tar steget opp som en leder for oss selv. Det fungerer glimrende uten en formell tittel. Hva skjer om vi står opp og tar ansvar for alt som skjer i vår hverdag? Eller er det slik at vi alltid har uflaks og de andre har flaks? Er det slik at de som lykkes i større grad er velsignet med mer flaks enn de som ikke lykkes? Eller er det slik at de de samme muligheter blir gitt oss alle, men at noen har et bedre utgangspunkt i form av at de er bedre forberedt?

Dersom en oversettelse av 5 fremtredende punkter Sharma ser i de beste lederne blir gitt litt kunstnerisk frihet her, vil det se omtrent slikt ut:

Kjennetegn på de beste lederne

  1. Vær imponerende god i hva du gjør
  2. Ha et krystallklart bilde av hva du ønsker
  3. Ta 100 % personlig ansvar
  4. Vær brutalt entusiastisk
  5. Gi den ekstra 1 %

Jeg er helt sikker på at man ikke trenger noen formell tittel for å gjøre disse kjennetegnene til sine egne. Er det ikke slik at mennesker som innehar slike kvaliteter blir sett opp til? Mye av det som dreier seg om lederskap handler om å inspirere andre ved hjelp av sitt eget eksempel. Ikke det at det nødvendigvis er enkelt å stå opp for seg selv, men det vil gi noe tilbake. Er det ikke slik at de sterkeste trærne gir den beste veden? De sterkeste trærne vokser opp under de tøffeste forholdene. De kan ikke gjemme seg når vindkastene setter inn.

Posted in Uncategorized | Tagged , , | Leave a comment

Er du din egen superstjerne?

Når du går inn døra til jobben, – er du da virksomhetens rockestjerne? Bransjens Michelangelo? En kunstner? Om du ikke allerede er det, klarer du å se deg selv i den rollen? Suksessforfatteren Robin Sharma, mannen bak bestselgeren «Munken som solgte sin Ferrari» og flere andre bøker innenfor realisering av det menneskelige potensial, mener vi alle må ha denne vinklingen for å leve opp til hva vi kan.

Fokus over tid leder til stjernestatusen, i følge Sharma. Thomas Edison ble en gang spurt om hva som var hemmeligheten bak hans «genialitet». Med all respekt var Edison hjernen bak tusentalls patenter, i tillegg til oppfinneren av glødelampen. I en slik sammenheng er det rimelig greit å kalle Edison for et geni… Edison svarte «de fleste mennesker står opp hverdag for å gjøre en hel rekke forskjellige ting. Jeg står opp hver dag for å gjøre noen få ting.» Dermed kan vi hake ut fokuset.

En annen av historiene Sharma benytter seg av for å illustrere poenget med fokus over tid, omhandler en annen av historiens geniale mennesker. Pablo Picasso var en dag på byens marked, da en kvinne dro kjensel på ham. «Picasso, så godt å se deg. Jeg er en stor beundrer av deg,» sa kvinnen. Picasso responderte med at «det er godt å se deg også.» Kvinnen fant frem en papirbit, og spurte om Picasso kunne lage en liten tegning for henne. «Selvsagt,» var svaret hun fikk på sin forespørsel. Picasso tar så papiret og lager raskt en vakker tegning. «Oh, Picasso, fantastisk, for noe vakkert,» var kvinnens reaksjon da hun fikk tegningen. I det kvinnen begynner å gå vekk fra kunstneren sier Picasso «Min kjære dame, det blir en million dollar.» «En million dollar? Picasso, du brukte jo bare 30 sekunder på å lage denne tegningen.» Svaret Picasso ga på dette viser verdien i å være en kunstner. «Min kjære dame, det tok meg 30 år å kunne gjøre den tegningen på 30 sekunder».  Enig i at det er greit å ha kunnskap på sitt område? Blir det ikke da det samme forholdet om du er en virkelig rockestjerne, eller om du din bransjes store salgsstjerne? Eller en fantastisk økonom? En feilfri sjåfør? Uavhengig av hva du gjør, – fokus over tid gjelder over alt.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Grunnlaget for å sette mål

Mennesker som oppnår mer enn mennesker flest, tilskriver ofte evnen til å sette seg mål som en vesentlig faktor i denne oppnåelsen. Hvorfor skal det være så viktig å sette seg mål? Kort oppsummert så kan du ikke “treffe en blink du ikke ser”. Du må vite hva du går etter. Her kommer noen enkel “regler” for at målet skal være noe å strekke seg etter.

  1. Målene må være i harmoni med hverandre. Dette er kanskje selvsagt, men uansett viktig.  Det kan for eksempel være noe motstridende å drive en suksessrik forretningsvirksomhet, samtidig som du har som mål å bruke halve dagen på en golfbane. Målene må støtte hverandre, samtidig som de forsterker hverandre.
  2. Mål skal være utfordrende. Det er forskjell på mål som det må jobbes mot, kontra ting som du kan oppnå kun ved å iverksette en aldri så liten aktivitet. Du skal strekke deg. Start med å sette mål som det er bedre en 50 % sannsynlighet for å oppnå. Etter hvert som du utvikler en råere tilnærming til dine mål, setter du tøffere mål som krever mer av deg. Kom det ut av “komfortsonen” og start jakten på egen utvikling. Det er aldri grenser for hvor god du kan bli.
  3. Du må ha all typer mål. Kvalitet, kvantitet. Synlige og håndfaste vs ikke så synlige og håndfaste. Noen mål er er svært klart definerte, og kan måles i tall. Andre krever kanskje en annen tilnærming for å avdekke om de er nådd eller ikke. Dette kan være mål i forhold til kvalitet i eget liv eller forhold til andre, og er vanskelig å tallfeste. Du kan ha kvantitative mål for ting du vil oppnå, enten det er på egen hånd eller sammen med andre.
  4. Noen mål må være kortsiktig, og andre langsiktig. Skal man være rå på oppnåelse må man gjøre det “hele tiden”. Det betyr at du må ha mål som du krysser av jevnlig, så målsetting og oppnåelse blir en vane for deg. Noen mål har du for dagen i dag, andre mål for et år frem i tid, for 5 år, 10 år og kanskje 20 år. Mål har du for alt. De langsiktige målene du har, bør du bryte ned i delmål så du får en følelse av nærhet, uansett hvor langt unna det egentlig er.

Ser du nå hvorfor mål er så viktige? Du skaper en fokusert og målrettet handlingsorientert bevegelse mot noe. Når du beveger deg med hensikt mot noe, lar du ingen ting stoppe deg, og du kommer til målet. Når du når målet skaper det en tilstand hvor du føler deg “uovervinnelig” og gyver løs på neste mål med full fokus på å lykkes. Oppnåelse av mål er med på å oppnå kilden til dine utrolige evner og ressurser, så her er det bare å trykke til. Skriv ned målene, og start handlingen mot å oppnå dem!

Posted in Mål og fokus | Tagged , , | Leave a comment

Visualisering, effektiv trening?

Jeg har tidligere lest om et eksperiment hvor tre grupper basketspillere fikk ulike oppgaver. Gruppe 1 skulle trene og spille basket som vanlig. Gruppe 2 skulle hverken spille eller trene eller ofre en tanke på basket. Gruppe 3 skulle ikke spille eller trene, men skulle bruke visualisering som “trening”. Etter endt eksperimentsperiode kunne man fastslå at gruppe 2, de som ikke skulle trene, spille kamp eller tenke på basket, ikke hadde noen form for fremgang. Gruppe 1, de som trente og spilte som vanlig, hadde en målt fremgang som var god. Så det interessante, gruppe 3, som bare skulle visualisere sin trening, hadde nesten like stor fremgang som gruppen som trente. OK, betyr det at visualisering kan betraktes som trening?

Så kom jeg over enda en historie…

James Nesmeth, major i det amerikanske forsvaret, var en lidenskapelig golfspiller. Kvalitetsmessig var han å finne midt på treet, – altså en 18-hullsrunde sånn ca midt på 90-tallet. I forbindelse med Vietnam-krigen ble Nesmeth tatt til fange, og måtte tilbringe 7 år isolert i fangenskap. Ettersom han var avskjært fra kontakt med andre, måtte han finne en måte å aktivisere hjernen på for å unngå å bli gal.

Aktiviteten Nesmeth valgte, var golf. Han “spilte” golf hver dag, – syv dager i uken. Han så for seg hvordan han spilte hele runder, uavhengig av vær og vind, og så for seg hvordan han mestret alle forhold. Han skapte følelser av hvordan det føltes å holde golfkøllene, og så for seg hvordan han slo slagene med perfekte, myke svinger. Han tok med alle detaljer, og i visualiseringen ble ikke et eneste slag misset. Alle var perfekte.

Da Nesmeth ble løslatt etter 7 år i fangenskap, fikk han omsider muligheten til å ta opp sin lidenskapelige aktivitet med golf. Den aller første runden etter fangenskapet ble gått. 18 hull. 74 slag! Det er 20 slag under hans gjennomsnittlige score. 20 slag! Uten annen trening enn visualisering.

Kom ikke å fortell meg at visualisering ikke funker! :-)

Posted in Blog, Mål og fokus | Leave a comment

Hvilken verdi bør du sette på din tid?

Selv i disse tider med e-postkassen full av intetsigende tull og tøys, kommer det av og til noe som kan være fornuftig å lese. Brian Tracy (www.briantracy.com) gir muligheter til å abonnere på mange ulike nyhetsbrev, avhengig av ditt interessefelt. I dag kom han med en melding som kan være verdt å lese for flere enn meg. Dersom jeg skulle satt mine ord (med masse ”kunstnerisk frihet”) på det, ville det blitt noe slikt:

Alle som gjør en fremragende jobb over tid, sparker opp dører til nye muligheter i alle retninger, og slike mennesker vil bli ivaretatt på alle måter. Godt betalt, mer ansvar (om de ønsker det) og alle muligheter jobbmessig gis til disse. Du kan bestemme deg i dag, nå, for at ditt liv og karriere skal gå i en oppadgående spiral ved å bli blant de som utnytter tiden best innen ditt område.

Benjamin Franklin skrev en gang (og dette er så vakkert at det må sies på den måten det en gang ble skrevet på gammel engelsk), ”Dost thou love life? Then do not squander time, for that’s the stuff life is made of.” Tiden er din mest dyrebare ressurs, og er alt du egentlig har. Det er livet ditt. Så lenge du har mye tid, kan du gjøre nesten hva som helst. Skulle imidlertid for en aller annen årsak tiden din bli kuttet, blir også alle dine muligheter kuttet.

Dronning Elizabeth I av England var en av de rikeste kvinnene i verden. Hun eide halve landet. Likevel, på sitt dødsleie snudde hun seg over til sin doktor og sa: ”Jeg ville gitt alt jeg eier for å få noen ekstra minutter med tid.”

Tidspunktet for deg og meg til å verdsette tiden med dens opprinnelige verdi, er NÅ! Ikke senere, når minuttene og timene smuldrer vekk.

Her er to ting du kan gjøre for å komme i gang umiddelbart:

  1. Lov deg selv at du skal bli fremragende på tidsstyring. Arbeid for å bli mer effektiv hver eneste dag.
  2. Spør deg selv ”Hvorfor er jeg på lønnslisten?” Hva som enn måtte være svaret på det spørsmålet, – sørg for at det er det du fokuserer på hele dagen gjennom.

 

Er vi enige om at denne fra Brian Tracy var bra? Vel, meg traff den i alle fall :-)

Posted in Mål og fokus | Leave a comment

Tanker har ubegrenset kraft

 

Nick Sitzman var godt likt av sine kolleger i jernbaneselskapet hvor han jobbet. Han var frisk og rask, ung og ambisiøs. Arbeidsvanene var det heller ingen grunn til å trekke i tvil, og han var kjent for å jobbe hardt. Hjemme hadde Nick kone og to barn.

En fin sommerdag fikk Nick’s team beskjed om at de kunne avslutte jobben en time tidligere, i forbindelse med at formannen hadde bursdag. Da Nick utførte en siste sjekk av en vogn før han skulle dra hjem, ble Nick ved et uhell låst inn i en kjølevogn. Når Nick oppdaget at sine øvrige kolleger hadde forlatt anlegget, fikk han panikk. Han begynte å slå i veggene og rope på hjelp. Etter hvert ble stemmen hes, og hendene blodige.

Ettersom Nick visste at disse vognene holdt en temperatur på rundt minus 15 grader, er det rimelig å anta at panikken og angsten ble underbygd av at dersom ingen fant han med det første ville han dø. Nick ønsket å la sin familie og nærmeste vite hva som skjedde, og ripet derfor inn sine siste ord i tregulvet i togvogna. Han skrev ”det er så kaldt at kroppen min er helt følelsesløs. Bare jeg hadde fått sove. Dette kan bli mine siste ord.”

Dagen etter ble Nick funnet død da hans kolleger kom på jobb. Obduksjonen viste alle fysiske tegn på at Nick hadde frosset i hjel.

Det som er spesielt med historien er at vogna Nick døde i, var frakoblet og temperaturen i vogna var rundt 12 grader. Det var også nok luft i vogna, så Nick burde hatt alle forutsetninger for å overleve.

Nick ser ut til å ha tatt livet av seg selv med kraften i sine egne tanker. Vi kan alle gjøre det samme om vi ikke er forsiktige. Vi dreper oss selv med begrensningen vi legger i egne tanker, men i motsetningen til Nick som gjorde det i løpet av en natt, gjør vi det bit for bit, dag etter dag. Dette fortsetter vi med helt til vi har drept alle muligheter til å strekke oss etter de drømmene vi alle har muligheter til å nå.

Jeg vet ikke hvem som er forfatteren av det etterfølgende, men jeg fant det i en bok Denis Waitley har skrevet:

There was a very cautious man

who never laughed or cried.

He never risked, he never lost,

he never won or tried.

And when one day he passed away

his insurance was denied,

for since he never really lived,

they claimed he never died!

Posted in Blog, Motivasjon | Leave a comment

Hva skjer om man bryr seg og viser at man tror på andre?

Dangerous Minds er en film fra 1995. Den handler om en lærer som lykkes med å utvikle en gjeng skoleelever fra å være betraktet som håpløse, kunnskapsløse og uten fremtid, til å komme gjennom skolen og lykkes bra i ettertid. Denne filmen er basert på en sann historie.

 

LouAnn Johnson var en skoletrøtt jente, som ikke orket tanken på videregående skole. Hun startet riktignok på videregående, men etter 45 dager sluttet hun. I stedet satte hun kursen for det amerikanske forsvaret, og endte opp i marinen. Der blomstret hun og gjorde en flott karriere som varte i 9 år, inkludert en periode som ansatt ved en av marinens skoler for utvikling av offiserer. Underveis oppnådde hun også å få en grad i psykologi.

Etter at hun sluttet i forsvaret og startet livet som sivil, jobbet hun en stund med salg. Hun gjorde det godt nok til å tjene bra. Etter hvert gikk hun over til en jobb som lederassistent, samtidig som hun gjorde unna utdannelsen for å få en mastertittel. En artikkel om barn som gikk ut av skolen uten å kunne lese eller skrive, inspirerte henne til å bli lærer. Selv om læreryrket var dårlig betalt i forhold til andre jobber hun kunne fått, var betydningen av å bidra så stor at lønna ikke var blant de tungtveiende faktorene.

Da LouAnn Johnson endelig begynte som lærer, startet hun på en skole hvor elevene var fra svært ressursfattig bakgrunn. Klassen hun fikk hadde akkurat blitt uten lærer, da en av veteranene innen yrket ikke klarte å holde ut med klassen lengre. ”Den første dagen var helt vill. De oppførte seg som om jeg ikke var til stede,” sa hun etterpå. Dagen etterpå var det en engasjert og motivert lærerinne som møtte. ”Jeg var for ung til å pensjonere meg, og for bestemt til å gi opp”, sier hun om det.

LouAnn utviklet raskt strategier for å oppnå en bedre kontakt med sine vanskeligstilte elever. En av de viktigste elementene hun trakk inn i sin lærergjerning, var bruken av humor i stede for trusler. Men, viktigst av alt var likevel den urokkelige troen på sine elver.  Troen på at de kunne utvikle seg og bli åpen for kunnskap. Etter hvert smittet dette over til elevene. Hun brydde seg, og de kunne ikke la være å merke det. Dette førte igjen til at elevene begynte å tro på seg selv.

Selv med mange negative krefter rundt seg, i form av lærere som ba henne om å ikke ha forhåpninger om at elevene ville lykkes med noe, jobbet LouAnn utrettelig mot målet om å se sine elever bestå eksamen og få sitt vitnemål. Noe de gjorde. De ga avkall på det som man tidligere hadde sett på som ”tøft”, noe som inkluderte bruk av narkotika, alkohol og det å holde seg unna skolen. De møtte opp, viste oppmerksomhet for å lære, og blomstret i sin innstilling til skolearbeid. Alt takket en lærer som viste troen på sine elever.

Hva LouAnn gjorde, er ikke mer enn hva hvem som helst kan klare:

          Bry deg om andre, og vis at du tror på den

          Finn en måte å kommunisere på som er tilegnet målgruppen

          Vær sterk i troen på dine egne mål selv når andre sår tvil

          Vis lidenskap for det du gjør

          Stå løpet fullt ut

Posted in Motivasjon | Leave a comment