Beveg deg utenfor komfortsonen

Setter man seg bak rattet i en bil med håndbrekket på, skjer det svært lite selv om man trykker til på gasspedalen. Selv med full tank kommer du deg ikke noen vei. Du er ganske enkelt fanget av håndbrekket. Men, frigjør du håndbrekket, så kan du uten å bruke mye motorkraft og energi sette bilen i bevegelse, og styre mot ditt bestemmelsessted.

På mange måter fungerer også mennesker som bilen med håndbrekket på. Vårt håndbrekk er vår egen komfortsone. Vi kommer oss ikke utenfor komfortsonen uten at vi foretar en eller flere handlinger som setter oss i en tilstand vi ikke er 100 % trygg på. Med ett er vi utenfor det kontrollerbare og trygge, og utfordrer oss selv. Når vi er utenfor komfortsonen så strekker vi oss litt lengre og utfordrer oss på en måte som gjør at komfortsonen også utvider seg. Vi øker med ett aksjonsradiusen vi har som mennesker uten at vi føler oss ukomfortable.

Et klassisk eksempel på dette er mennesker som skal tale eller opptre i større forsamlinger. Veldig mange av disse har fortalt hvordan de var svært nervøse og ukomfortable de første gangene, for deretter å bli tryggere og være komfortabel. De har dermed utvidet sin komfortsone. Håndbrekket er tatt av!

Hva er årsaken til at du føler enkelte ting ukomfortable? Dersom det er grenser du har satt for deg selv, er det noe du kan gjøre for å utfordre disse grensene og komme videre? Har du selv fortalt deg at du ikke kan, klarer, tør eller mestrer noe, – uten at du egentlig vet med sikkerhet? Eller har du bestemt deg for at dette fikser du ikke, etter å ha møtt et minimum av motgang? Dersom det siste er tilfellet, kan du jo ha IBM’s grunnlegger, Thomas J. Watson, sine ord rundt nederlag og suksess: ”Hvis du vil oppnå suksess raskere, kan du bare doble antall nederlag. Suksessen finner du på den andre siden av nederlaget.”

En historie om betydningen av komfortsonen, og hvordan denne holder oss tilbake, er å finne i flere bøker som gjengir følgende historie: En amerikansk kvinne i 30-årene, gift og med to barn blir utsatt for en trafikkulykke. Før ulykken lider kvinnen av sterke mindreverdighetskomplekser, etter en oppvekst med konstant kritikk og urettferdig behandling av sine foreldre. Kvinnen føler seg lite verdifull og er sjenert og innesluttet. Hun utfordrer ingen av sine ”grenser”.

Etter ulykken mister kvinnen hukommelsen. Totalt hukommelsestap. Til og begynne med forventet man at denne ville komme tilbake, men så skjer ikke. Kvinnen kjenner verken igjen sin ektemann eller barn. Etter som situasjonen vedvarer, blir tilfellet mer og mer spesielt, og kvinner får masse oppmerksomhet fra leger og spesialister. Da kvinnen bestemmer seg for å finne ut mest mulig om sin egen tilstand, gjennom bøker, artikler og kontakt med spesialister, utvikler hun en ekstremt høy kompetanse på området rundt hukommelsestap. Hun skriver også egne artikler om sin tilstand, som blir publisert. Kvinnen begynner også å holde foredrag om sin tilstand, og deltar med presentasjoner på samlinger med spesialister. Hun blir også intervjuet på radio og tvkanaler.

Den innadvendte kvinnen er nå blitt utadvendt og et positivt menneske, og har bygd en høy selvtillit og selvrespekt. Alle minner fra barndommen som holdt henne igjen er slettet, og en helt ny dimensjon er tilført hennes liv.

Historien illustrerer hvordan vi bygger våre egne begrensninger, og hvordan vi kan utvikle oss ekstremt dersom vi overvinner disse. Kvinnen fikk noe veldig positivt ut av en negativ situasjon, men vi trenger nødvendigvis ikke å miste hukommelsen for å utfordre oss selv. En tur utenfor komfortsonen på daglig basis kan være et smart sted å starte opp…