Visualisering, effektiv trening?

Jeg har tidligere lest om et eksperiment hvor tre grupper basketspillere fikk ulike oppgaver. Gruppe 1 skulle trene og spille basket som vanlig. Gruppe 2 skulle hverken spille eller trene eller ofre en tanke på basket. Gruppe 3 skulle ikke spille eller trene, men skulle bruke visualisering som “trening”. Etter endt eksperimentsperiode kunne man fastslå at gruppe 2, de som ikke skulle trene, spille kamp eller tenke på basket, ikke hadde noen form for fremgang. Gruppe 1, de som trente og spilte som vanlig, hadde en målt fremgang som var god. Så det interessante, gruppe 3, som bare skulle visualisere sin trening, hadde nesten like stor fremgang som gruppen som trente. OK, betyr det at visualisering kan betraktes som trening?

Så kom jeg over enda en historie…

James Nesmeth, major i det amerikanske forsvaret, var en lidenskapelig golfspiller. Kvalitetsmessig var han å finne midt på treet, – altså en 18-hullsrunde sånn ca midt på 90-tallet. I forbindelse med Vietnam-krigen ble Nesmeth tatt til fange, og måtte tilbringe 7 år isolert i fangenskap. Ettersom han var avskjært fra kontakt med andre, måtte han finne en måte å aktivisere hjernen på for å unngå å bli gal.

Aktiviteten Nesmeth valgte, var golf. Han “spilte” golf hver dag, – syv dager i uken. Han så for seg hvordan han spilte hele runder, uavhengig av vær og vind, og så for seg hvordan han mestret alle forhold. Han skapte følelser av hvordan det føltes å holde golfkøllene, og så for seg hvordan han slo slagene med perfekte, myke svinger. Han tok med alle detaljer, og i visualiseringen ble ikke et eneste slag misset. Alle var perfekte.

Da Nesmeth ble løslatt etter 7 år i fangenskap, fikk han omsider muligheten til å ta opp sin lidenskapelige aktivitet med golf. Den aller første runden etter fangenskapet ble gått. 18 hull. 74 slag! Det er 20 slag under hans gjennomsnittlige score. 20 slag! Uten annen trening enn visualisering.

Kom ikke å fortell meg at visualisering ikke funker!

Hvilken verdi bør du sette på din tid?

Selv i disse tider med e-postkassen full av intetsigende tull og tøys, kommer det av og til noe som kan være fornuftig å lese. Brian Tracy (www.briantracy.com) gir muligheter til å abonnere på mange ulike nyhetsbrev, avhengig av ditt interessefelt. I dag kom han med en melding som kan være verdt å lese for flere enn meg. Dersom jeg skulle satt mine ord (med masse ”kunstnerisk frihet”) på det, ville det blitt noe slikt:

Alle som gjør en fremragende jobb over tid, sparker opp dører til nye muligheter i alle retninger, og slike mennesker vil bli ivaretatt på alle måter. Godt betalt, mer ansvar (om de ønsker det) og alle muligheter jobbmessig gis til disse. Du kan bestemme deg i dag, nå, for at ditt liv og karriere skal gå i en oppadgående spiral ved å bli blant de som utnytter tiden best innen ditt område.

Benjamin Franklin skrev en gang (og dette er så vakkert at det må sies på den måten det en gang ble skrevet på gammel engelsk), ”Dost thou love life? Then do not squander time, for that’s the stuff life is made of.” Tiden er din mest dyrebare ressurs, og er alt du egentlig har. Det er livet ditt. Så lenge du har mye tid, kan du gjøre nesten hva som helst. Skulle imidlertid for en aller annen årsak tiden din bli kuttet, blir også alle dine muligheter kuttet.

Dronning Elizabeth I av England var en av de rikeste kvinnene i verden. Hun eide halve landet. Likevel, på sitt dødsleie snudde hun seg over til sin doktor og sa: ”Jeg ville gitt alt jeg eier for å få noen ekstra minutter med tid.”

Tidspunktet for deg og meg til å verdsette tiden med dens opprinnelige verdi, er NÅ! Ikke senere, når minuttene og timene smuldrer vekk.

Her er to ting du kan gjøre for å komme i gang umiddelbart:

1. Lov deg selv at du skal bli fremragende på tidsstyring. Arbeid for å bli mer effektiv hver eneste dag.
2. Spør deg selv ”Hvorfor er jeg på lønnslisten?” Hva som enn måtte være svaret på det spørsmålet, – sørg for at det er det du fokuserer på hele dagen gjennom.

Er vi enige om at denne fra Brian Tracy var bra? Vel, meg traff den i alle fall

Tanker har ubegrenset kraft

Nick Sitzman var godt likt av sine kolleger i jernbaneselskapet hvor han jobbet. Han var frisk og rask, ung og ambisiøs. Arbeidsvanene var det heller ingen grunn til å trekke i tvil, og han var kjent for å jobbe hardt. Hjemme hadde Nick kone og to barn.

En fin sommerdag fikk Nick’s team beskjed om at de kunne avslutte jobben en time tidligere, i forbindelse med at formannen hadde bursdag. Da Nick utførte en siste sjekk av en vogn før han skulle dra hjem, ble Nick ved et uhell låst inn i en kjølevogn. Når Nick oppdaget at sine øvrige kolleger hadde forlatt anlegget, fikk han panikk. Han begynte å slå i veggene og rope på hjelp. Etter hvert ble stemmen hes, og hendene blodige.

Ettersom Nick visste at disse vognene holdt en temperatur på rundt minus 15 grader, er det rimelig å anta at panikken og angsten ble underbygd av at dersom ingen fant han med det første ville han dø. Nick ønsket å la sin familie og nærmeste vite hva som skjedde, og ripet derfor inn sine siste ord i tregulvet i togvogna. Han skrev ”det er så kaldt at kroppen min er helt følelsesløs. Bare jeg hadde fått sove. Dette kan bli mine siste ord.”

Dagen etter ble Nick funnet død da hans kolleger kom på jobb. Obduksjonen viste alle fysiske tegn på at Nick hadde frosset i hjel.

Det som er spesielt med historien er at vogna Nick døde i, var frakoblet og temperaturen i vogna var rundt 12 grader. Det var også nok luft i vogna, så Nick burde hatt alle forutsetninger for å overleve.

Nick ser ut til å ha tatt livet av seg selv med kraften i sine egne tanker. Vi kan alle gjøre det samme om vi ikke er forsiktige. Vi dreper oss selv med begrensningen vi legger i egne tanker, men i motsetningen til Nick som gjorde det i løpet av en natt, gjør vi det bit for bit, dag etter dag. Dette fortsetter vi med helt til vi har drept alle muligheter til å strekke oss etter de drømmene vi alle har muligheter til å nå.

Jeg vet ikke hvem som er forfatteren av det etterfølgende, men jeg fant det i en bok Denis Waitley har skrevet:

There was a very cautious man

who never laughed or cried.

He never risked, he never lost,

he never won or tried.

And when one day he passed away

his insurance was denied,

for since he never really lived,

they claimed he never died!

Hva skjer om man bryr seg og viser at man tror på andre?

Dangerous Minds er en film fra 1995. Den handler om en lærer som lykkes med å utvikle en gjeng skoleelever fra å være betraktet som håpløse, kunnskapsløse og uten fremtid, til å komme gjennom skolen og lykkes bra i ettertid. Denne filmen er basert på en sann historie.

LouAnn Johnson var en skoletrøtt jente, som ikke orket tanken på videregående skole. Hun startet riktignok på videregående, men etter 45 dager sluttet hun. I stedet satte hun kursen for det amerikanske forsvaret, og endte opp i marinen. Der blomstret hun og gjorde en flott karriere som varte i 9 år, inkludert en periode som ansatt ved en av marinens skoler for utvikling av offiserer. Underveis oppnådde hun også å få en grad i psykologi.

Etter at hun sluttet i forsvaret og startet livet som sivil, jobbet hun en stund med salg. Hun gjorde det godt nok til å tjene bra. Etter hvert gikk hun over til en jobb som lederassistent, samtidig som hun gjorde unna utdannelsen for å få en mastertittel. En artikkel om barn som gikk ut av skolen uten å kunne lese eller skrive, inspirerte henne til å bli lærer. Selv om læreryrket var dårlig betalt i forhold til andre jobber hun kunne fått, var betydningen av å bidra så stor at lønna ikke var blant de tungtveiende faktorene.

Da LouAnn Johnson endelig begynte som lærer, startet hun på en skole hvor elevene var fra svært ressursfattig bakgrunn. Klassen hun fikk hadde akkurat blitt uten lærer, da en av veteranene innen yrket ikke klarte å holde ut med klassen lengre. ”Den første dagen var helt vill. De oppførte seg som om jeg ikke var til stede,” sa hun etterpå. Dagen etterpå var det en engasjert og motivert lærerinne som møtte. ”Jeg var for ung til å pensjonere meg, og for bestemt til å gi opp”, sier hun om det.

LouAnn utviklet raskt strategier for å oppnå en bedre kontakt med sine vanskeligstilte elever. En av de viktigste elementene hun trakk inn i sin lærergjerning, var bruken av humor i stede for trusler. Men, viktigst av alt var likevel den urokkelige troen på sine elver.  Troen på at de kunne utvikle seg og bli åpen for kunnskap. Etter hvert smittet dette over til elevene. Hun brydde seg, og de kunne ikke la være å merke det. Dette førte igjen til at elevene begynte å tro på seg selv.

Selv med mange negative krefter rundt seg, i form av lærere som ba henne om å ikke ha forhåpninger om at elevene ville lykkes med noe, jobbet LouAnn utrettelig mot målet om å se sine elever bestå eksamen og få sitt vitnemål. Noe de gjorde. De ga avkall på det som man tidligere hadde sett på som ”tøft”, noe som inkluderte bruk av narkotika, alkohol og det å holde seg unna skolen. De møtte opp, viste oppmerksomhet for å lære, og blomstret i sin innstilling til skolearbeid. Alt takket en lærer som viste troen på sine elever.

Hva LouAnn gjorde, er ikke mer enn hva hvem som helst kan klare:

-          Bry deg om andre, og vis at du tror på den

-          Finn en måte å kommunisere på som er tilegnet målgruppen

-          Vær sterk i troen på dine egne mål selv når andre sår tvil

-          Vis lidenskap for det du gjør

-          Stå løpet fullt ut

Beveg deg utenfor komfortsonen

Setter man seg bak rattet i en bil med håndbrekket på, skjer det svært lite selv om man trykker til på gasspedalen. Selv med full tank kommer du deg ikke noen vei. Du er ganske enkelt fanget av håndbrekket. Men, frigjør du håndbrekket, så kan du uten å bruke mye motorkraft og energi sette bilen i bevegelse, og styre mot ditt bestemmelsessted.

På mange måter fungerer også mennesker som bilen med håndbrekket på. Vårt håndbrekk er vår egen komfortsone. Vi kommer oss ikke utenfor komfortsonen uten at vi foretar en eller flere handlinger som setter oss i en tilstand vi ikke er 100 % trygg på. Med ett er vi utenfor det kontrollerbare og trygge, og utfordrer oss selv. Når vi er utenfor komfortsonen så strekker vi oss litt lengre og utfordrer oss på en måte som gjør at komfortsonen også utvider seg. Vi øker med ett aksjonsradiusen vi har som mennesker uten at vi føler oss ukomfortable.

Et klassisk eksempel på dette er mennesker som skal tale eller opptre i større forsamlinger. Veldig mange av disse har fortalt hvordan de var svært nervøse og ukomfortable de første gangene, for deretter å bli tryggere og være komfortabel. De har dermed utvidet sin komfortsone. Håndbrekket er tatt av!

Hva er årsaken til at du føler enkelte ting ukomfortable? Dersom det er grenser du har satt for deg selv, er det noe du kan gjøre for å utfordre disse grensene og komme videre? Har du selv fortalt deg at du ikke kan, klarer, tør eller mestrer noe, – uten at du egentlig vet med sikkerhet? Eller har du bestemt deg for at dette fikser du ikke, etter å ha møtt et minimum av motgang? Dersom det siste er tilfellet, kan du jo ha IBM’s grunnlegger, Thomas J. Watson, sine ord rundt nederlag og suksess: ”Hvis du vil oppnå suksess raskere, kan du bare doble antall nederlag. Suksessen finner du på den andre siden av nederlaget.”

En historie om betydningen av komfortsonen, og hvordan denne holder oss tilbake, er å finne i flere bøker som gjengir følgende historie: En amerikansk kvinne i 30-årene, gift og med to barn blir utsatt for en trafikkulykke. Før ulykken lider kvinnen av sterke mindreverdighetskomplekser, etter en oppvekst med konstant kritikk og urettferdig behandling av sine foreldre. Kvinnen føler seg lite verdifull og er sjenert og innesluttet. Hun utfordrer ingen av sine ”grenser”.

Etter ulykken mister kvinnen hukommelsen. Totalt hukommelsestap. Til og begynne med forventet man at denne ville komme tilbake, men så skjer ikke. Kvinnen kjenner verken igjen sin ektemann eller barn. Etter som situasjonen vedvarer, blir tilfellet mer og mer spesielt, og kvinner får masse oppmerksomhet fra leger og spesialister. Da kvinnen bestemmer seg for å finne ut mest mulig om sin egen tilstand, gjennom bøker, artikler og kontakt med spesialister, utvikler hun en ekstremt høy kompetanse på området rundt hukommelsestap. Hun skriver også egne artikler om sin tilstand, som blir publisert. Kvinnen begynner også å holde foredrag om sin tilstand, og deltar med presentasjoner på samlinger med spesialister. Hun blir også intervjuet på radio og tvkanaler.

Den innadvendte kvinnen er nå blitt utadvendt og et positivt menneske, og har bygd en høy selvtillit og selvrespekt. Alle minner fra barndommen som holdt henne igjen er slettet, og en helt ny dimensjon er tilført hennes liv.

Historien illustrerer hvordan vi bygger våre egne begrensninger, og hvordan vi kan utvikle oss ekstremt dersom vi overvinner disse. Kvinnen fikk noe veldig positivt ut av en negativ situasjon, men vi trenger nødvendigvis ikke å miste hukommelsen for å utfordre oss selv. En tur utenfor komfortsonen på daglig basis kan være et smart sted å starte opp…

Visdom og vinnerholdninger fra Lance Armstrong

Når du har vunnet 7 Tour de France på rad, så vet du mer enn andre om hvordan din mentale styrke kan påvirke et resultat. Du vet mer enn andre om hvilke faktorer som skal til for å komme først over mållinjen, og du vet mer enn andre hvordan en ekstrem prestasjon skal gjenskapes. Gang etter gang. Og, du vet hvilke drivkrefter som trigger det ekstra hos deg selv. Kanskje er det de samme drivkreftene som trigger ”det lille ekstra” hos andre også?

I 2001 kom boken ”It’s Not About the Bike” av Lance, som er en historie om hvordan man slåss for å bli best, samtidig som man også slåss for sitt eget liv. Hvordan ting settes i perspektiv når man beveger seg nær dødens terskel. Hvordan man fokuserer all sin energi på å bevege seg mot et mål i livet, for så å repetere det.  Hva kan vi lære av en av historiens største idrettsmenn når det gjelder mentalt fokus og holdninger? Lance Armstrong er i forbindelse med sitt comeback igjen aktuell, og kanskje mer aktuell enn noen gang. Hvilken styrke og egenskaper vil det kreve å vinne årets TdF, i en alder av 37 år? Kun en gang i historien har en rytter eldre enn 34 år vunnet. Og det var i 1922, da en 36-åring vant… Kan en ny barriere brytes? En ting er sikkert, kan den brytes, så vil Lance Armstrong være den som gjør det.

I en alder av 21 år ble Lance Armstrong verdensmester i sykling i 1993. I Oslo. Deretter var den en sykkelkarriere med oppturer og nedturer frem til oktober 1996. Da fikk han diagnosen kreft. Kreft i testiklene, som rakk og spre seg til andre kroppsdeler før den ble stoppet. Legene ga Lance 40 % sannsynlighet for å overleve. Dramatisk for et hvert menneske, og Lance var intet unntak. Seksten måneder etter diagnosen, vant Lance TdF for første gang i 1998.

I sitt comeback etter behandlingen av kreften i 1998, rakk Lance å ”gi opp” før han vendte tilbake på sykkelen. Da han trente etter sykdommen hatet han livet han levde. Han orket ikke smerten ved å presse kroppen til det ekstreme på et sykkelsete, til å rulle mil etter mil i vind og regn. Derfor gikk Lance av sykkelen. Ga opp!

Når Lance reflekterer over de hendelsene i dag, elleve år etter, ser han det slik å komme tilbake etter kreftsykdommen dreide seg om mer enn bare å få kroppen i form. Den virkelige prosessen dreide seg om å få det mentale på plass, få selvtilliten på plass og prioriteringene på plass. Prosessen etter at han gikk av sykkelen startet noe nytt hos Lance, der han så for seg at hans kamp for å bli kreftfri hadde en større hensikt, og han ikke bare var gitt en ny mulighet. Han var gitt ansvar. Han begynte å se på kreft som noe han hadde blitt gitt for å hjelpe andre. Hjelpe andre til å slåss som f… Akkurat som han gjorde.

Den mentale prosessen som dette resulterte i, utviklet Lance til å bli en fantasisk idrettsmann, verdensstjerne og en ledestjerne både for de med og uten kreft. Og, ”gi opp” er noe Lance aldri har brukt energi på i ettertid.

Sitt comeback forklarer Lance nå med at han oppnår større fokus på det som betyr mest for ham ved å være sykkelist og menneske, nemlig å bekjempe kreft. Men hva kan han oppnå prestasjonsmessig?

Tilbake for å vinne

De som kjenner Lance er ikke i tvil. ”Lance er ikke tilbake for å delta. Han er tilbake for å vinne”, sier George Hincapie, en god venn av Lance og tidligere lagkamerat. Alt ser ut til å handle om å vinne for Lance, og hvorfor ikke? Dersom man presser seg ”det lille ekstra” kommer man først. På sykkel som på andre arenaer. Når Lance legger vekk sykkelen for godt, er det en plan om at han skal kjempe om å bli valgt inn i offentlig styre og stell i Austin, Texas. Om han lykkes? Når Lance føler en plikt, holder han et trykk som er høyere enn noen andre. Og, han vinner!

Dersom vi skal hente ut noe av den kunnskapen Lance har kommet til gjennom sine erfaringer, kan det se slik ut:

Kjenn din hensikt, og gi aldri opp! Lance så på kreften og prosessen med å bli frisk som en mulighet og et ansvar han hadde blitt gitt. Han ønsket at andre skulle gjøre som han selv, slåss som faen!

Jobb med det mentale. Lance forstod at han etter kreftsykdommen måtte få orden på mer enn det fysiske. Han måtte jobbe knallhardt med det mentale, og få de rette tanker og prioriteringer på plass.

Se det positive i enhver situasjon. Selv den tøffe kreftsykdommen klarte Lance å få noe positivt ut av. Han fikk omformet kroppen sin, slik at den ble lettere og mer egnet til å passe tunge klatreetapper på sykkel, i tillegg til at han var blitt mentalt mye sterkere. Slik kan alle situasjoner som virker negative benyttes. På ”andre siden” av den negative hendelsen, venter en større positiv hendelse. Du kommer alltid ut med noe bedre.

Hold tritt med din lidenskap. Bruk din lidenskap og bygg handlinger og opplevelser rundt denne for å fremme fremragende prestasjoner.

(kilder: ”It’s not about the bike” og Success Magazine)

Søyle nr. 7 (av 12) for et suksessrikt liv ;-)

Charlie fant det naturlig nok svært oppløftende at Michael var klar for en ny søyle i fundamentet for et suksessrikt liv. Det skulle snart vise seg at den neste søylen omhandlet læring. Den syvende pilaren beskrives som:

Suksessrike mennesker lærer kontinuerlig så lenge de lever

”Kontinuerlig læring”? For Michael var dette langt fra et naturlig punkt. Charlie parerte dette raskt da han dro et eksempel med at alt for mange får seg en grad fra en høyskole eller et universitet, og går dermed ut fra at de nå har den kunnskapen de trenger for å leve et liv. De skulle bare visst…

Et av de mange brukte sitater fra Jim Rohn, går på dette med formell og uformell utdannelse: ”En formell utdannelse kan gi deg et levebrød, men en ”egenutdannelse” (uformell utdannelse) kan tilføre deg en formue.” Hva man legger i en uformell utdannelse, er at hva man lærer seg selv. Hva du lærer langs veien som gjør at du forbedrer deg og vokser som et menneske. Langs veien vil du møte suksessrike mennesker du kan lære av og hente inspirasjon fra, og du kan først og fremst hente mye fra bøker.

Da Michael hørte dette med bøker, responderte han raskt med at det ”ikke var noe for ham”. Charlie ble forbauset over dette, og måtte få bekreftet at Michael virkelig mente det. Deretter forklarte han Michael at betydningen av hva man kan lære fra bøker er ekstraordinær. Og til en latterlig billig penge. Men, egentlig handler det ikke om hva bøker koster. Det handler heller om hva det koster om du ikke leser dem.

For å dra et poeng hele veien over målstreken, fortalte Charlie at han ikke ville hjelpe Michael med flere pilarer før han hadde kommet i gang og lest den første boka. Dette fikk Michael til å skjønne at Charlie så på dette som et helt fundamentalt punkt, som det ikke var noen vei utenom.

I tillegg fikk Michael en liste i hendene, hvor det ble foreslått en rekke bøker:

1. The Bible

2. How to Read a Book by Mortimer Adler

3. My Utmost for His Highest by Oswald Chambers

4. As a Man Thinketh by James Allen

5. Seeds of Greatness by Denis Waitley

6. Seasons of Life by Jim Rohn

7. The Pursuit of God by Acden W. Tozer

8. Think and Grow Rich by Napoleon Hill

9. Power of Positive Thinking by Dr. Norman Vincent Peal

10. Magic of Thinking Big by David Schwartz

11. Greatest Salesman that Ever Lived by Og Mandino

12. How to Win Friends and Influence People by Dale

Carnegie

13. Atlas Shrugged by Ayn Rand

14. Man’s Search for Meaning by Viktor E. Frankl

15. Acres of Diamonds by Russell Conwell

16. See You at the Top by Zig Ziglar

17. Seven Habits of Highly Successful People by Stephen

R. Covey

18. Lessons in History by William James Durant

19. The Richest Man in Babylon by George S. Clason

20. The Story of Philosophy by William James Durant

For å gjøre det hele enda enklere for Michael, forærte Charlie ham en av bøkene, – ”The Magic of thinking big”, og det er garantert ingen dårlig plass å starte.

Hvor viktig er det med positive mennesker?

Dette er vel først og fremst med på å understreke den sjette søylen fra de 12 pilarene.

Hva betyr det egentlig å omgå positive mennesker? Hvordan kan det virke inn på oss? Og, er det egentlig så viktig?

Det finnes ubegrenset med historier om hvordan vil lar oss påvirke av andre mennesker, både på godt og vondt. Vi tar valg vi egentlig ikke burde tatt, og vi opptrer på en måte som vi kanskje ikke ville opptrådt om vi hadde holdt oss sammen med andre. Derfor er søyle nr. 6 minst like viktig som alt annet man baserer sitt liv på.

Jack Canfield er forankret i Guinness Book of Records for å ha klart å skrive 7 bøker som samtidig la på NY Times liste over bestselgende bøker. En fantastisk prestasjon, men Jack Canfield lærte tidlig hvordan man skal velge hvem man ønsker å omgå. Han fikk som ung en oppgave av sin ”læremester”, hvor han skulle skrive ned alle mennesker han omgikk i hverdagen. Deretter skulle han markere hver person med en ”pluss” eller et ”minus”. Pluss for positive mennesker, og minus for de som var negativ. Da han gjennomgikk listen med sin mentor i etterkant, fikk han beskjed om at alle som hadde et minus, skulle han slutte å treffe. Fullstendig slutte å treffe. ”Men, min mor har jo et minustegn foran seg…”,  sa Jack for å peke på hvor umulig det ville være å overholde en slik opptreden. ”OK, hun kan du få treffe til jul og i påsken. Da er det også nok”, var svaret han fikk tilbake.

Det skulle vel understreke hvor sentralt det er å la seg omgås mennesker med positive tanker, som du kan la deg inspirere positivt av. Ikke la ugress eller negative mennesker forsure din hverdag. For å være en sterk og ustoppelig positiv kraft, har du ingen ting å sløse vekk på mennesker som kun ser problemer og elendighet.

Søyle nr. 6 (av 12) for et suksessrikt liv ;-)

Etter å ha fått kunnskap om viktigheten av god tidsstyring, var Michael tilbake 3 uker etter for å lære mer. Da Michael kom frem til eiendommen Charlie tok så fantastisk godt vare på, holdt Charlie på å rense bassenget. For Michael så bassenget helt rent ut, men Charlie ville fjerne noen blad fra trærne og tilføre noen kjemikalier før han var ferdig.

Michael fortalte først om sin egen fremgang etter samtalene med Charlie. Amy og Michael hadde økt kvaliteten på tiden de var sammen, og passet på at ”hagen ble holdt ren for ugress”. Ut over det hadde Michael skrevet ned sine 100 mål i livet, og fordelt de mellom kortsiktige og langsiktige. Til hans overraskelse var det faktisk moro. Charlie kommenterte at det er alltid moro og drømme, og at det også er en motivasjonsfaktor for å komme videre. Etter ytterligere noen kommentarer rundt Michaels fremgang og drømmer, var Michael klar for den neste pilaren i et godt liv.

Charlie var klar for å gi Michael ytterligere tyngde, da den sjette pilaren ble fortalt:

Omgi deg alltid med de beste

Michael ble umiddelbart litt forvirret, og lurte på om det dreide seg om ”dyre ting”. Charlie fortalte at det dreier seg om mennesker. ”Omgi deg selv med suksessrike mennesker som synliggjør og lever i henhold til verdier og egenskaper som du ønsker å tilegne deg. Du må forstå at de mennesker du omgir deg med har en ekstremt kraftig påvirkning på din valg og hva du oppnår. Mr Davis sier at du må alltid spørre deg selv: Hvem omgir jeg meg med? Hvilken effekt har det på meg? Hva får de meg til å lese? Hva får de meg til å si? I hvilken retning sørger de for at jeg beveger meg? Hva sørger de for at jeg tenker? Og det aller viktigste, – hva sørger de for at jeg blir? Så stiller du deg selv det STORE spørsmålet: Er det OK?”

Dette handler både om venner, familie, kolleger og andre du måtte omgi deg med. Det er viktig å stille seg spørsmålet om hvordan man blir påvirket av andre. Får du inspirasjon? Er de du omgir deg med positivt innstilt? Hva om de er negativ til alt? Det finnes jo de også. Skal du da bruke mye tid på dem?

Charlie anbefaler Michael å dele de han omgår inn i tre kategorier: 1) De man holder seg unna, 2) De man har en begrenset kontakt med, og 3) De man har en utvidet kontakt med.

Videre fortalte Charlie at man for å komme i kontakt med de spennende menneskene, selv måtte sørge for å være spennende også. De er slik at like barn leker best. Jo mer du oppnår, jo mer spennende mennesker vil du kunne omgi deg med. Omgir du deg med ”bedre” mennesker, ville dette også bidra til at du utvikler deg videre selv.

Michael skjønte at han måtte endre på hvem han selv omgikk i hverdagen, og dette betydde også at enkelte av han mer eller mindre negative venner ville få mindre tid. Selv om Michael gjerne hadde sett at Charlie tok feil, visste han at han ikke kom utenom denne forbedringen. Det ville bli tøft, men skulle han forbedre seg selv, ville det kreve tiltak.

Livet for Michael ser alt annet enn enkelt ut, men det går i alle fall den rette veien. Og Michael er snart klar for en ny søyle fra Charlie og Mr Davis…

Søyle nr. 5 (av 12) for et suksessrikt liv ;-)

Den femte pilaren, eller søylen som vi kanskje ville kalt det på norsk, er et område det er utviklet enorme mengder med bøker, kurs og annet materiell for utvikling.

Michael hadde en samtale med Charlie der han kom inn på at han hadde liten tid til å utvikle alle sider av seg selv. I følge Mr Davis sine pilarer skulle han jobbe med skriftlige mål, lese bøker, delta på seminarer. Dette skulle tross alt komme i tillegg til alt han allerede hadde fylt opp hverdagen med. Hvor skulle han ta tiden fra? Da var på tide å få kunnskap om den femte pilaren:

Verdien av god tidsstyring

Charlie valgte å besvare denne ”bekymringen” med noen velvalgte ord som hadde kommet fra Mr Davis sin munn flere enn en gang: ”Vi må alle lide fra en av to smerter: Smerten fra å være disiplinert, eller smerten fra å angre. Forskjellen er at smerten fra å være disiplinert veier gram, mens smerten fra å angre veier tonn”.

Michael skjønte ikke helt poenget med de velvalgte ord, så Charlie brukte litt tid på å forklare det hele. ”Tenk deg at du ligger for døden, Michael. Det er enkelte ting du ikke har fått utført, men skulle svært gjerne ønsket at du hadde gjort, som du vil angre dypt om du ikke får utført. En ting er sikkert, – slutten på livet vil komme, og det raskere enn du ønsker. Jeg er en gammel mann nå, og er forundret over hvor fort livet har passert. For meg er det nesten over. Heldigvis har jeg hatt et godt liv. Jeg har gjort omtrent alt jeg kunne ønske meg. Likevel er det veldig mange som aldri lar seg selv drømme, og mange av de som tillater seg å drømme lar frykten styre seg og legger aldri ned noe energi for å nå sine drømmer. Så, en dag ligger de for døden, og da er det ingenting, ikke en eneste ting, de kan gjøre med det. Kroppen ligger der og er svak og viljeløs. Da vil de kjenne den knusende vekten fra smerten som kommer fra å angre”. Charlie ga seg ikke helt, og la til: ”Dagene er verdifulle. Når du bruker en dag, har du en dag mindre å bruke. Derfor bør du forsikre deg om at du bruker dagene på en smart måte”.

Det som er en smart måte å bruke dagene sine på, er den måten som er i samsvar med dine mål i livet. Det kan være mange gode måter å bruke en dag på, men kun èn måte som er den beste måten å bruke dagen på.

Et kapittel i en bok er selvsagt ikke et område godt nok for å utvikle gode ferdigheter rundt tidsstyring, men det er laget så enormt mye man kan ta tak i på dette området. Charlie kunne sikkert med fordel brukt med tid på dette, ettersom tidsstyring også er livsstyring. Tiden styrer livet. Hva får du ut av en dag? Kan det gjøres mer effektivt? Hvor godt er dagen planlagt? Har det blitt satt noen konkrete mål for dagen? Skal noe læres i dag, som du ikke behersket i går? Det kunne blitt ramset opp en uendelig rekke med spørsmål her, men de viktigste spørsmål er de du stiller deg selv.

På grunn av tidspress måtte Charlie forlate Michael uten mer innføring i bruk av tiden, men ga beskjed om at Michael måtte ta kontakt så snart han fikk tid…