Visualisering, effektiv trening?

Jeg har tidligere lest om et eksperiment hvor tre grupper basketspillere fikk ulike oppgaver. Gruppe 1 skulle trene og spille basket som vanlig. Gruppe 2 skulle hverken spille eller trene eller ofre en tanke på basket. Gruppe 3 skulle ikke spille eller trene, men skulle bruke visualisering som “trening”. Etter endt eksperimentsperiode kunne man fastslå at gruppe 2, de som ikke skulle trene, spille kamp eller tenke på basket, ikke hadde noen form for fremgang. Gruppe 1, de som trente og spilte som vanlig, hadde en målt fremgang som var god. Så det interessante, gruppe 3, som bare skulle visualisere sin trening, hadde nesten like stor fremgang som gruppen som trente. OK, betyr det at visualisering kan betraktes som trening?

Så kom jeg over enda en historie…

James Nesmeth, major i det amerikanske forsvaret, var en lidenskapelig golfspiller. Kvalitetsmessig var han å finne midt på treet, – altså en 18-hullsrunde sånn ca midt på 90-tallet. I forbindelse med Vietnam-krigen ble Nesmeth tatt til fange, og måtte tilbringe 7 år isolert i fangenskap. Ettersom han var avskjært fra kontakt med andre, måtte han finne en måte å aktivisere hjernen på for å unngå å bli gal.

Aktiviteten Nesmeth valgte, var golf. Han “spilte” golf hver dag, – syv dager i uken. Han så for seg hvordan han spilte hele runder, uavhengig av vær og vind, og så for seg hvordan han mestret alle forhold. Han skapte følelser av hvordan det føltes å holde golfkøllene, og så for seg hvordan han slo slagene med perfekte, myke svinger. Han tok med alle detaljer, og i visualiseringen ble ikke et eneste slag misset. Alle var perfekte.

Da Nesmeth ble løslatt etter 7 år i fangenskap, fikk han omsider muligheten til å ta opp sin lidenskapelige aktivitet med golf. Den aller første runden etter fangenskapet ble gått. 18 hull. 74 slag! Det er 20 slag under hans gjennomsnittlige score. 20 slag! Uten annen trening enn visualisering.

Kom ikke å fortell meg at visualisering ikke funker!

Tanker har ubegrenset kraft

Nick Sitzman var godt likt av sine kolleger i jernbaneselskapet hvor han jobbet. Han var frisk og rask, ung og ambisiøs. Arbeidsvanene var det heller ingen grunn til å trekke i tvil, og han var kjent for å jobbe hardt. Hjemme hadde Nick kone og to barn.

En fin sommerdag fikk Nick’s team beskjed om at de kunne avslutte jobben en time tidligere, i forbindelse med at formannen hadde bursdag. Da Nick utførte en siste sjekk av en vogn før han skulle dra hjem, ble Nick ved et uhell låst inn i en kjølevogn. Når Nick oppdaget at sine øvrige kolleger hadde forlatt anlegget, fikk han panikk. Han begynte å slå i veggene og rope på hjelp. Etter hvert ble stemmen hes, og hendene blodige.

Ettersom Nick visste at disse vognene holdt en temperatur på rundt minus 15 grader, er det rimelig å anta at panikken og angsten ble underbygd av at dersom ingen fant han med det første ville han dø. Nick ønsket å la sin familie og nærmeste vite hva som skjedde, og ripet derfor inn sine siste ord i tregulvet i togvogna. Han skrev ”det er så kaldt at kroppen min er helt følelsesløs. Bare jeg hadde fått sove. Dette kan bli mine siste ord.”

Dagen etter ble Nick funnet død da hans kolleger kom på jobb. Obduksjonen viste alle fysiske tegn på at Nick hadde frosset i hjel.

Det som er spesielt med historien er at vogna Nick døde i, var frakoblet og temperaturen i vogna var rundt 12 grader. Det var også nok luft i vogna, så Nick burde hatt alle forutsetninger for å overleve.

Nick ser ut til å ha tatt livet av seg selv med kraften i sine egne tanker. Vi kan alle gjøre det samme om vi ikke er forsiktige. Vi dreper oss selv med begrensningen vi legger i egne tanker, men i motsetningen til Nick som gjorde det i løpet av en natt, gjør vi det bit for bit, dag etter dag. Dette fortsetter vi med helt til vi har drept alle muligheter til å strekke oss etter de drømmene vi alle har muligheter til å nå.

Jeg vet ikke hvem som er forfatteren av det etterfølgende, men jeg fant det i en bok Denis Waitley har skrevet:

There was a very cautious man

who never laughed or cried.

He never risked, he never lost,

he never won or tried.

And when one day he passed away

his insurance was denied,

for since he never really lived,

they claimed he never died!

Hvor viktig er det med positive mennesker?

Dette er vel først og fremst med på å understreke den sjette søylen fra de 12 pilarene.

Hva betyr det egentlig å omgå positive mennesker? Hvordan kan det virke inn på oss? Og, er det egentlig så viktig?

Det finnes ubegrenset med historier om hvordan vil lar oss påvirke av andre mennesker, både på godt og vondt. Vi tar valg vi egentlig ikke burde tatt, og vi opptrer på en måte som vi kanskje ikke ville opptrådt om vi hadde holdt oss sammen med andre. Derfor er søyle nr. 6 minst like viktig som alt annet man baserer sitt liv på.

Jack Canfield er forankret i Guinness Book of Records for å ha klart å skrive 7 bøker som samtidig la på NY Times liste over bestselgende bøker. En fantastisk prestasjon, men Jack Canfield lærte tidlig hvordan man skal velge hvem man ønsker å omgå. Han fikk som ung en oppgave av sin ”læremester”, hvor han skulle skrive ned alle mennesker han omgikk i hverdagen. Deretter skulle han markere hver person med en ”pluss” eller et ”minus”. Pluss for positive mennesker, og minus for de som var negativ. Da han gjennomgikk listen med sin mentor i etterkant, fikk han beskjed om at alle som hadde et minus, skulle han slutte å treffe. Fullstendig slutte å treffe. ”Men, min mor har jo et minustegn foran seg…”,  sa Jack for å peke på hvor umulig det ville være å overholde en slik opptreden. ”OK, hun kan du få treffe til jul og i påsken. Da er det også nok”, var svaret han fikk tilbake.

Det skulle vel understreke hvor sentralt det er å la seg omgås mennesker med positive tanker, som du kan la deg inspirere positivt av. Ikke la ugress eller negative mennesker forsure din hverdag. For å være en sterk og ustoppelig positiv kraft, har du ingen ting å sløse vekk på mennesker som kun ser problemer og elendighet.

En forsiktig oppstart…

Hvor perfekt må det være for at man skal begynne med noe? Hvor mye skaperglede og kreativitet drepes ikke i en tidlig fase fordi man aldri blir fornøyd?

Det har lenge vært på tide og endre dette nettstedet, og ta tak i flere artikler som fokuserer mye på personlig utvikling og de drivkreftene som tar oss videre mot våre mål i livet. Men, dersom man skal vente på det “perfekte øyeblikket”, kan det godt være at dette nettstedet aldri kommer noen vei. I sin bok “Eat the Frog” tar Brian Tracy opp temaet med å utsette ting. Veldig ofte finner vi unnskyldinger for at vi ikke skal gjennomføre noe, selv om det faktisk er smart og riktig av oss å gjøre det. Vi finner uttallige påskudd for å “vente til etter lunsj”, eller “vente til i morgen”, de er “sikkert opptatt nå så jeg ringer senere”…

Her kommer frosken inn i bildet Dersom du skal være effektiv bør du jobbe ut fra lister med dine oppgaver, eller noe som tilsvarer det. Noen av de oppgavene du skal gjennomføre er sannsynligvis viktigere og haster mer enn andre. Hva er det som er viktig og haster? Hva er det som er viktig, men ikke har direkte hastverk med? Hvilke oppgaver er det “kjekt å ha gjennomført”? Hvilke oppgaver kan du fordele til andre? Hva kan du sende rett i søppla? Når du har den lista med oppgaver som SKAL gjennomføres, er det alltid noe som sannsynligvis oppleves mindre “behagelig” enn andre oppgaver. Ta det verste først! Da blir resten langt mer komfortabelt. Derav frosken. Spis frosken så vet du at resten kommer til å gå lettere. Har du to frosker du skal spise, – spis den styggeste først!

Det handler om å komme i gang