Visualisering, effektiv trening?

Jeg har tidligere lest om et eksperiment hvor tre grupper basketspillere fikk ulike oppgaver. Gruppe 1 skulle trene og spille basket som vanlig. Gruppe 2 skulle hverken spille eller trene eller ofre en tanke på basket. Gruppe 3 skulle ikke spille eller trene, men skulle bruke visualisering som “trening”. Etter endt eksperimentsperiode kunne man fastslå at gruppe 2, de som ikke skulle trene, spille kamp eller tenke på basket, ikke hadde noen form for fremgang. Gruppe 1, de som trente og spilte som vanlig, hadde en målt fremgang som var god. Så det interessante, gruppe 3, som bare skulle visualisere sin trening, hadde nesten like stor fremgang som gruppen som trente. OK, betyr det at visualisering kan betraktes som trening?

Så kom jeg over enda en historie…

James Nesmeth, major i det amerikanske forsvaret, var en lidenskapelig golfspiller. Kvalitetsmessig var han å finne midt på treet, – altså en 18-hullsrunde sånn ca midt på 90-tallet. I forbindelse med Vietnam-krigen ble Nesmeth tatt til fange, og måtte tilbringe 7 år isolert i fangenskap. Ettersom han var avskjært fra kontakt med andre, måtte han finne en måte å aktivisere hjernen på for å unngå å bli gal.

Aktiviteten Nesmeth valgte, var golf. Han “spilte” golf hver dag, – syv dager i uken. Han så for seg hvordan han spilte hele runder, uavhengig av vær og vind, og så for seg hvordan han mestret alle forhold. Han skapte følelser av hvordan det føltes å holde golfkøllene, og så for seg hvordan han slo slagene med perfekte, myke svinger. Han tok med alle detaljer, og i visualiseringen ble ikke et eneste slag misset. Alle var perfekte.

Da Nesmeth ble løslatt etter 7 år i fangenskap, fikk han omsider muligheten til å ta opp sin lidenskapelige aktivitet med golf. Den aller første runden etter fangenskapet ble gått. 18 hull. 74 slag! Det er 20 slag under hans gjennomsnittlige score. 20 slag! Uten annen trening enn visualisering.

Kom ikke å fortell meg at visualisering ikke funker!

Hvilken verdi bør du sette på din tid?

Selv i disse tider med e-postkassen full av intetsigende tull og tøys, kommer det av og til noe som kan være fornuftig å lese. Brian Tracy (www.briantracy.com) gir muligheter til å abonnere på mange ulike nyhetsbrev, avhengig av ditt interessefelt. I dag kom han med en melding som kan være verdt å lese for flere enn meg. Dersom jeg skulle satt mine ord (med masse ”kunstnerisk frihet”) på det, ville det blitt noe slikt:

Alle som gjør en fremragende jobb over tid, sparker opp dører til nye muligheter i alle retninger, og slike mennesker vil bli ivaretatt på alle måter. Godt betalt, mer ansvar (om de ønsker det) og alle muligheter jobbmessig gis til disse. Du kan bestemme deg i dag, nå, for at ditt liv og karriere skal gå i en oppadgående spiral ved å bli blant de som utnytter tiden best innen ditt område.

Benjamin Franklin skrev en gang (og dette er så vakkert at det må sies på den måten det en gang ble skrevet på gammel engelsk), ”Dost thou love life? Then do not squander time, for that’s the stuff life is made of.” Tiden er din mest dyrebare ressurs, og er alt du egentlig har. Det er livet ditt. Så lenge du har mye tid, kan du gjøre nesten hva som helst. Skulle imidlertid for en aller annen årsak tiden din bli kuttet, blir også alle dine muligheter kuttet.

Dronning Elizabeth I av England var en av de rikeste kvinnene i verden. Hun eide halve landet. Likevel, på sitt dødsleie snudde hun seg over til sin doktor og sa: ”Jeg ville gitt alt jeg eier for å få noen ekstra minutter med tid.”

Tidspunktet for deg og meg til å verdsette tiden med dens opprinnelige verdi, er NÅ! Ikke senere, når minuttene og timene smuldrer vekk.

Her er to ting du kan gjøre for å komme i gang umiddelbart:

1. Lov deg selv at du skal bli fremragende på tidsstyring. Arbeid for å bli mer effektiv hver eneste dag.
2. Spør deg selv ”Hvorfor er jeg på lønnslisten?” Hva som enn måtte være svaret på det spørsmålet, – sørg for at det er det du fokuserer på hele dagen gjennom.

Er vi enige om at denne fra Brian Tracy var bra? Vel, meg traff den i alle fall

Visdom og vinnerholdninger fra Lance Armstrong

Når du har vunnet 7 Tour de France på rad, så vet du mer enn andre om hvordan din mentale styrke kan påvirke et resultat. Du vet mer enn andre om hvilke faktorer som skal til for å komme først over mållinjen, og du vet mer enn andre hvordan en ekstrem prestasjon skal gjenskapes. Gang etter gang. Og, du vet hvilke drivkrefter som trigger det ekstra hos deg selv. Kanskje er det de samme drivkreftene som trigger ”det lille ekstra” hos andre også?

I 2001 kom boken ”It’s Not About the Bike” av Lance, som er en historie om hvordan man slåss for å bli best, samtidig som man også slåss for sitt eget liv. Hvordan ting settes i perspektiv når man beveger seg nær dødens terskel. Hvordan man fokuserer all sin energi på å bevege seg mot et mål i livet, for så å repetere det.  Hva kan vi lære av en av historiens største idrettsmenn når det gjelder mentalt fokus og holdninger? Lance Armstrong er i forbindelse med sitt comeback igjen aktuell, og kanskje mer aktuell enn noen gang. Hvilken styrke og egenskaper vil det kreve å vinne årets TdF, i en alder av 37 år? Kun en gang i historien har en rytter eldre enn 34 år vunnet. Og det var i 1922, da en 36-åring vant… Kan en ny barriere brytes? En ting er sikkert, kan den brytes, så vil Lance Armstrong være den som gjør det.

I en alder av 21 år ble Lance Armstrong verdensmester i sykling i 1993. I Oslo. Deretter var den en sykkelkarriere med oppturer og nedturer frem til oktober 1996. Da fikk han diagnosen kreft. Kreft i testiklene, som rakk og spre seg til andre kroppsdeler før den ble stoppet. Legene ga Lance 40 % sannsynlighet for å overleve. Dramatisk for et hvert menneske, og Lance var intet unntak. Seksten måneder etter diagnosen, vant Lance TdF for første gang i 1998.

I sitt comeback etter behandlingen av kreften i 1998, rakk Lance å ”gi opp” før han vendte tilbake på sykkelen. Da han trente etter sykdommen hatet han livet han levde. Han orket ikke smerten ved å presse kroppen til det ekstreme på et sykkelsete, til å rulle mil etter mil i vind og regn. Derfor gikk Lance av sykkelen. Ga opp!

Når Lance reflekterer over de hendelsene i dag, elleve år etter, ser han det slik å komme tilbake etter kreftsykdommen dreide seg om mer enn bare å få kroppen i form. Den virkelige prosessen dreide seg om å få det mentale på plass, få selvtilliten på plass og prioriteringene på plass. Prosessen etter at han gikk av sykkelen startet noe nytt hos Lance, der han så for seg at hans kamp for å bli kreftfri hadde en større hensikt, og han ikke bare var gitt en ny mulighet. Han var gitt ansvar. Han begynte å se på kreft som noe han hadde blitt gitt for å hjelpe andre. Hjelpe andre til å slåss som f… Akkurat som han gjorde.

Den mentale prosessen som dette resulterte i, utviklet Lance til å bli en fantasisk idrettsmann, verdensstjerne og en ledestjerne både for de med og uten kreft. Og, ”gi opp” er noe Lance aldri har brukt energi på i ettertid.

Sitt comeback forklarer Lance nå med at han oppnår større fokus på det som betyr mest for ham ved å være sykkelist og menneske, nemlig å bekjempe kreft. Men hva kan han oppnå prestasjonsmessig?

Tilbake for å vinne

De som kjenner Lance er ikke i tvil. ”Lance er ikke tilbake for å delta. Han er tilbake for å vinne”, sier George Hincapie, en god venn av Lance og tidligere lagkamerat. Alt ser ut til å handle om å vinne for Lance, og hvorfor ikke? Dersom man presser seg ”det lille ekstra” kommer man først. På sykkel som på andre arenaer. Når Lance legger vekk sykkelen for godt, er det en plan om at han skal kjempe om å bli valgt inn i offentlig styre og stell i Austin, Texas. Om han lykkes? Når Lance føler en plikt, holder han et trykk som er høyere enn noen andre. Og, han vinner!

Dersom vi skal hente ut noe av den kunnskapen Lance har kommet til gjennom sine erfaringer, kan det se slik ut:

Kjenn din hensikt, og gi aldri opp! Lance så på kreften og prosessen med å bli frisk som en mulighet og et ansvar han hadde blitt gitt. Han ønsket at andre skulle gjøre som han selv, slåss som faen!

Jobb med det mentale. Lance forstod at han etter kreftsykdommen måtte få orden på mer enn det fysiske. Han måtte jobbe knallhardt med det mentale, og få de rette tanker og prioriteringer på plass.

Se det positive i enhver situasjon. Selv den tøffe kreftsykdommen klarte Lance å få noe positivt ut av. Han fikk omformet kroppen sin, slik at den ble lettere og mer egnet til å passe tunge klatreetapper på sykkel, i tillegg til at han var blitt mentalt mye sterkere. Slik kan alle situasjoner som virker negative benyttes. På ”andre siden” av den negative hendelsen, venter en større positiv hendelse. Du kommer alltid ut med noe bedre.

Hold tritt med din lidenskap. Bruk din lidenskap og bygg handlinger og opplevelser rundt denne for å fremme fremragende prestasjoner.

(kilder: ”It’s not about the bike” og Success Magazine)

Grunnlaget for å sette mål

Mennesker som oppnår mer enn mennesker flest, tilskriver ofte evnen til å sette seg mål som en vesentlig faktor i denne oppnåelsen. Hvorfor skal det være så viktig å sette seg mål? Kort oppsummert så kan du ikke “treffe en blink du ikke ser”. Du må vite hva du går etter. Her kommer noen enkel regler for at målet skal være noe å strekke seg etter.

1. Målene må være i harmoni med hverandre. Dette er kanskje selvsagt, men uansett viktig.  Det kan for eksempel være noe motstridende å drive en suksessrik forretningsvirksomhet, samtidig som du har som mål å bruke halve dagen på en golfbane. Målene må støtte hverandre, samtidig som de forsterker hverandre.
2. Mål skal være utfordrende. Det er forskjell på mål som det må jobbes mot, kontra ting som du kan oppnå kun ved å iverksette en aldri så liten aktivitet. Du skal strekke deg. Start med å sette mål som det er bedre en 50 % sannsynlighet for å oppnå. Etter hvert som du utvikler en råere tilnærming til dine mål, setter du tøffere mål som krever mer av deg. Kom det ut av “komfortsonen” og start jakten på egen utvikling. Det er aldri grenser for hvor god du kan bli.
3. Du må ha all typer mål. Kvalitet, kvantitet. Synlige og håndfaste vs ikke så synlige og håndfaste. Noen mål er er svært klart definerte, og kan måles i tall. Andre krever kanskje en annen tilnærming for å avdekke om de er nådd eller ikke. Dette kan være mål i forhold til kvalitet i eget liv eller forhold til andre, og er vanskelig å tallfeste. Du kan ha kvantitative mål for ting du vil oppnå, enten det er på egen hånd eller sammen med andre.
4. Noen mål må være kortsiktig, og andre langsiktig. Skal man være rå på oppnåelse må man gjøre det “hele tiden”. Det betyr at du må ha mål som du krysser av jevnlig, så målsetting og oppnåelse blir en vane for deg. Noen mål har du for dagen i dag, andre mål for et år frem i tid, for 5 år, 10 år og kanskje 20 år. Mål har du for alt. De langsiktige målene du har, bør du bryte ned i delmål så du får en følelse av nærhet, uansett hvor langt unna det egentlig er.

Ser du nå hvorfor mål er så viktige? Du skaper en fokusert og målrettet handlingsorientert bevegelse mot noe. Når du beveger deg med hensikt mot noe, lar du ingen ting stoppe deg, og du kommer til målet. Når du når målet skaper det en tilstand hvor du føler deg “uovervinnelig” og gyver løs på neste mål med full fokus på å lykkes. Oppnåelse av mål er med på å oppnå kilden til dine utrolige evner og ressurser, så her er det bare å trykke til. Skriv ned målene, og start handlingen mot å oppnå dem!